''Elever med mye prøver og lekser får dårligere karakterer''

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Elever-med-mye-prover-og-lekser-far-darligere-karakterer--7215823.html#.Ua4jC6IqaAi

Hallo!

Vi fikk i lekse å skrive om hovedsynspunktene i artikkelen ''Elever med mye prøver og lekser får dårligere karakter'' i Aftenposten. Denne artikkelen handler om hvor bra elever gjør det faglig i forhold til vurderinger og tilbakemeldinger.

Hovedpunktene i artikkelen er:

• Viktig med tilbakemeldinger.
• Flere vurderinger i norsk skole de seinere år.
• Gylden middelvei.

Nå skal jeg snakke rundt de forskjellige hovedpunktene i artikkelen: "Viktig med tilbakemeldinger." Det artikkelen legger lys på her er at prøver og vurderinger kan gi en negativ effekt på elever om de ikke får god nok oppfølging og tilbakemeldinger. Det kan demotivere elever om man får prøve etter prøve, uten tett oppfølging, eller en god tilbakemelding som kan hjelpe eleven med å øke sine evner og kompetanse i faget. Samfunnsøkonomiprofessor Torberg Falch ved NTNU forklarer at man må finne en "gylden middelvei". Det Falch mener med dette er at det er feil å gi for mange prøver fordi dette kan gå utover elevens motivasjon, mens for lite prøver kan gi inntrykk for at faget ikke er viktig. Man må finne den gylne middelvei- altså en findeling av prøver og innleveringer som ikke er demotiverende, men heller ikke gir uttrykk for at faget er uviktig.

Klem fra meg, Ine Sofie

Verdens bokdag den 23. April

Hei-hei og hallo!

Den 23. april var det verdens bokdag. I anledning til denne dagen fikk vi i oppgave å skrive litt om og kommentere en artikkel på nettsiden framtida.no kalt ''Bøkene held på interessa vår''. I tillegg til dette måtte vi skrive litt om hva bøker betyr for dagens samfunn og reklamere for en bok vi selv har lest og liker godt.

Selv om avislesing har gått kraftig tilbake har boklesing økt. En av fire leser bøker daglig. I første halvdel av 1990-tallet gikk personer som aktivt leser bøker noe ned, men ifølge Norsk mediebarometer økte det opp til 25% i 2012. Det som kan virke overraskende er at det aldri før har vært så mange som leser barne- og ungdomsbøker som i 2012. 65 prosent av de som leser bøker leser i størst grad skjønnlitteratur som romaner og noveller. Dette gjelder i hovedsak kvinner, men også menn. Noe jeg fant spesielt interessant i denne artikkelen er at det er spesielt personer med høy utdannelse som er mest ivrige på lesingen.

I en faktaboks vedlagt i artikkelen står det følgende: 

- 25 prosent les trykte bøker ein gjennomsnittsdag.

- Delen som les bøker, har vore nokså lik dei seinare åra.

- Jenter og kvinner er dei ivrigaste boklesarane.

- Mest boklesing blant dei med høg utdanning.

- Skjønnlitteratur blir lese mest, både blant kvinner og menn.

Det blir fortalt at det er hele 25 prosent av oss som leser trykte bøker på en gjennomsnittsdag. Dette kan virke ganske lite, men om du tenker deg om er det alltid du får tid til å sitte deg ned å lese i en hverdag? Det får i hvert fall ikke jeg tid til, eller rettere sagt tar meg ikke tid til. Det er derimot forståelig at det er jenter og kvinner som er de mest ivrige bokleserne, men det er bare ut ifra mitt eget ståsted. Jeg tror boklesing har blitt en slags ''jenteting''. Tenne lys, lage en kopp med te og sitte seg i favoritt-hjørnet i sofaen med et pledd om seg. Noe som overrasket meg var at det var de med høy utdanning som leser mest. Hvorfor? Jeg tror de med høy utdanning har like mye tid til å lese som de uten. Samtidig kan det ha noe med at de med høy utdanning interesserer seg for å være intellektuelle og ha kunnskap om forskjellige ting. Skjønnlitteratur er det som blir lest mest og det er fult forståelig. Det er skjønnlitterære bøker jeg foretrekker å lese selv.

Til slutt tenkte jeg å reklamere for en bok i ære for verdens bokdag.

''I et speil, i en gåte''

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/i-et-speil-i-en-gate.html 

Denne boken falt veldig i smak hos meg. Den er skrevet av Jostein Gaarder og den handler om livet, døden, kjærlighet, sorg, mennesker og engler. Dette er en bok som får en til å tenke og undre over livet. Boken handler om en jente som får kreft og derfor er døden et sentralt tema. Spørsmål man sitter igjen med etter å ha lest boken er spørsmål som: ‘’Hva skjer etter døden?’’, ‘’Hva er meningen med livet?’’ og ‘’Hvorfor er livet/Gud urettferdig?’' Det var i hvert fall tanker som dukket opp i hodet mitt når jeg leste denne boken. Setningsoppbygningen er dialogbasert og det er skrevet på et lett språk som kan forstås av ungdom. Dersom du interesserer deg for bøker med et budskap, altså med en litt dypere mening enn de fleste bøker, er dette en bok du burde lese! 

Tusen takk for meg :-)

Oversettelse - veien fra fremmedspråk til morsmål

Heisann! 


I dag var vi på foredrag der oversetter Silje Beite Løken snakket. Hun snakket blant annet om problemer som kunne forekomme når man oversetter fra et fremmedspråk til morsmål. 

Setninger kan mistolkes helt når de blir oversettet. Det er dette som rettes på etter oversetteren er ferdig med å oversette. Dersom de har hatt dårlig tid til å få ut det ferdige resultatet, hender det at det blir en dårlig oversettelse og derfor ikke en suksess. Ord kan få en helt annen betydning enn det ordet opprinnelig hadde. Her i Norge er man veldig kjent med språket engelsk. Derfor ser jeg ikke helt poenget med å oversette engelske tekster, for som de fleste sikkert vet blir ikke oversettelsen like bra som den opprinnelige teksten. Poeng blir gjerne fjernet og man får ikke den samme opplevelse av boken eller ''teksten''.

Også når det er skrevet på ''slang'' må dette oversettes på samme måte slik at ''slangen'' blir oversettet til morsmålet. Slang gir en følelse av hva settingen er og hvilken dialekt menneskene i boken har. Derfor er det viktig å få med dette når oversettelsen blir produsert.

Som jeg nevnte tidligere kan bøker få helt feil oversettlese. Komiske oversettelser fra engelsk til norsk kan for eksempel være: You must leave your iron outside - ''Legg igjen strykejernet ditt på utsiden'' eller ''From what I saw on the tube, this is...'' - ''Fra det jeg så på t-banen, er dette...'' Dette er ting man ofte ser på tv-programmer og lignende. I oversettelsen står det ting som ikke stemmer overens med hva man hører.

Silje snakket også om idiomer. Altså ord med flere betydninger. Jeg snakket såvidt om dette ovenfor. Altså ord som blir oversettet feil på grunn av at ordet nettopp har flere betydninger. Man må se utifra helheten at ordet blir oversatt riktig. Et eksempel på et norsk uttrykk med flere betydninger kan være det ''å gå bort'' som kan bety å dø men også å gå bort, altså vekk.



Når jeg skal snakke om jeg selv har opplevd utfordringer når det kommer til oversettlese må jeg si ja. Dette er noe man merker hver eneste dag. Spesielt på TV. TV er noe de fleste ser på hver dag og her i Norge er mesteparten av underholdningen på TV opprinnelig engelsk. Da blir det satt opp norske undertekster som ofte eller av og til er feil til en viss grad. Enten passer ikke underskriften til settingen eller til selve setningen i seg selv. Dette kan være morsomt, men hvis det skjer flere ganger kanskje litt irriterende. Spesielt i bøker plager dette meg. Når det er engelske bøker som oversettes velger jeg som oftest originalspråket. Dette er fordi jeg vet at dette produktet som oftest er langt bedre enn oversettelsen. På denne måten får man en bedre opplevelse av historien.

Klem fra meg, Ine Sofie Taraldset! :-)

''Den profesjonelle elev''

Hei bloggen!

25. oktober publiserte aftenposten en kronikk med tittelen ''Den profesjonelle elev''. Den omhandlet blant annet læring mellom lærer og elev, det at eleven er en passiv tilskuer i timen og at læring er en ferdighet man må lære seg for det blir noe som kreves av vedkommende senere i arbeidslivet.

Det er ingen absolutt sammenheng mellom lærerens undervisning og elevens læring. Flere politikere argumenterer for at lærerne må bli mer profesjonelle, men hva med den profesjonelle elev? Elevene må bli så profesjonelle som mulig. Det å lære er en ferdighet. 

Det jeg finner mest interessant i teksten er budskapet: å lære er en ferdighet. Det kan ikke kreves at lærerne skal lære elevene, dersom elevene er passiv i timen. Det er elevene som må lære seg å lære. Dersom ikke elevene har lært seg å lære, blir det umulig for lærerne å gi elevene kunnskap som de kan gjøre til sitt. Det å lære seg å lære er ikke bare noe man får bruk for på skolen. Senere i livet når elevene skal ut i arbeidslivet er det noe man må kunne. Måten å lære har forandret seg drastisk de siste 50-60 årene. Før i tiden hadde man ikke internett og dersom man skulle lære seg noe, måtte man ut på biblioteket og skrive på skrivemaskin eller for hånd. Tidene har forandret seg veldig. Man kan tenke seg hvordan verden kommer til å forandre seg i fremtiden. Det er utrolig hvor fort verden har forandret seg den siste tiden og da hvor mye den kan forandre seg i fremtiden. Alle de nye yrkene som vil oppstå. Uansett hvilken utdanning man velger er det å lære seg å lære den viktigste kunnskapen man kan ha. 

Teksten ''Den profesjonelle elev'' fant jeg veldig interessant og fikk meg til å gruble litt. Hva kan vi elever gjøre for at undervisningen skal bli mer interessant og lærerik? Lære oss å lære, rett og slett. Dersom dette interesserte deg finner du teksten her: http://www.aftenposten.no/meninger/Hvor-er-den-profesjonelle-elev-7027617.html


Hilsen meg, Ine Sofie!

Første blogginnlegg!

Heisan! I dag har læreren vår gitt oss beskjed om å skrive litt om sjangeren ''blogg''.

Grunnen til at sjangeren blogg har spredt sånn rundt seg de siste årene, tror jeg er på grunn av at personlig mediert medier er blitt mer og mer populært i det siste. Flere og flere har begynt å lese blogger, lage blogger og kommentere på innleggene. Det har blitt en slags trend.

http://sophieelise.blogg.no/
Denne bloggen ligger på listen over de 100 mest leste bloggene i Norge. Denne appellerer spesielt til meg. Det har med at det blir skrevet om ting om jeg liker og interesserer meg for. For eksempel mote, utseende, trening og jentete dilemmaer. Utformingen synes jeg også positivt om. Den har rosa bakgrunn, rosa skrift og fine bilder.

Dersom jeg selv skulle hatt en personlig blogg hadde jeg nok skrevet om lignende temaer som bloggen til Sophie Elise. Hadde kanskje skrevet litt mer om trening og helse, men hadde også skrevet om mote, utseende og venner. Jeg kunne likevel ikke tenkt meg en personlig blogg. Det er noe jeg ikke orker å ta meg tid til. Jeg er ikke den i gjengen som tar bilder av alt og alle, så tror ikke jeg er helt ''blogge-materiale'' uansett.